Tunna har sine øverste kilder på sørsida av Eidsfjellet nordøst for Kvikneskogen og begynner som en rekke
fjellbekker som samles i Tunntjønnan (840 moh).
Herfra renner elva mot øst ned mot øvre Tunndalen, hvor den snur mot sør. Mange små sideelver kommer
ned fra de slake, skogkledte fjellsidene, og i den myrlendte dalbunnen fortsetter Tunna mot sørvest ned
mot Kvikneskogen. Her går elva i et svingete løp over det flate landskapet, og mottar flere sideelver fra vest,
før den renner inn i Stubsjøen (676 moh).
Videre renner elva mot sørøst, og mottar den første av de store sideelvene, Gløta fra fjellene i vest.
Ved Storåsen endrer elva karakter, og i stedet for den flate, myrlendte dalbunnen går elva inn i en smal V-dal,
som etter Tunnfossen (v/Lonåsen) får preg av et elvejuv hvor de store sideelvene Magnila og Lona kommer
inn fra nord. Langs Tunna ligger store terrasserte og gjennomskårete breelvavsetninger,
som danner et særpreget landskap.
Ca fem kilometer før munningen vider dalen seg ut igjen, og elva renner gjennom Hansælgardene (østsida)
og Moangrenda (vestside), slynger seg videre over slettene før den munner ut i Glomma vest for Tynset sentrum.
Vatn er en forutsetning for alt liv, også for at mennesker skal kunne bosette og livnære seg.
Elver, fossefall, tjern og innsjøer er også berikende innslag i kulturlandskapet.
Vatn har formet, og former fortsatt, det norske landskapet. Rennende vatn graver ut langs elvebredden
og langs bunnen. I mer stilleflytende partier og i dammer legges løsmasser igjen.
Vatn er med på å skape spesielle landskaps former som har et spesielt rikt dyre- og planteliv.
Elva Tunna i Tynset er ikke noe unntak i så måte.
Vatn og vassdrag er en stor ressurs både som grunnlag for et rikt og variert biologisk mangfold og som
opplevelseressurs for friluftslivet. Vatn og vassdrag er også en viktig ressurs for mange næringer
– eksempelvis landbruk, reiseliv og ikke minst energi.